Bare en diagnose... diagnosebarn... ADHD...ADD,,, eller noe annet...
/Hun kommer inn... đł
Hun ser ned i gulvet, sjenert og med blikket senket under skosÄlene. Hun setter seg musestille ned i sofaen, fremdeles med Þynene slÄtt ned, intet blikk Ä fange opp. Hun vrir hendene sine, tvinner tommeltotter og sitter urÞrlig mens jeg henter et glass vann, en tekopp og en kaffekopp. Foreldrene mÞter blikket mitt idet jeg setter meg ned og samtalen er pÄ start. Nesten fÞr jeg begynner Ä snakke, ser jeg mammaens tÄrer gjemt i Þyekroken, mens faren sitter med store never knyttet sammen i en fast knute.
Ja, det er riktig. Hun er super-sensitiv. Hun er egentlig dyktig pÄ skolen, men vil ikke jobbe. Hun er beskjeden, vil ikke ta plass. Gjemmer seg bort. Tar ikke kontakt. Ikke med venner. Ikke med lÊrerne. Ikke med andre voksne. Hun virker usikker pÄ hva hun skal i timene, men prÞver sÄ godt hun kan.
Hun sitter ofte med hendene mot hodet. Hodet er sÄ rart, det er som om det bor noen stÞymaskiner der, og de jobber fulltid nesten hele dÞgnet. Selv pÄ natten er de i full sving.
SÄ nÄr hun fÄr en beskjed, drukner den stÞyen fÞr hun rekker Ä tenke en eneste tanke, og sÄ er beskjeden liksom helt borte.
Borte i stĂžyen, enda hun sĂ„ inderlig ville huske bare denne ene gangen. Bare for Ă„ bevise at hun FORSTĂ
R, men klarer ikke fÞlge opp det som blir sagt. Nettopp pÄ grunn av alle stÞy-arbeiderene som jobber pÄ spreng inni det lille vakre hodet. Der store blÄ Þyne fremdeles ser rett ned i gulvet.
Hun stiller seg lydig foran meg mens jeg sjekker hennes posturale system, og hvordan Ăžynene jobber sammen.
Men det gjĂžr de jo slettes ikke... đ”
Jeg forklarer pÄ enkleste mÄte at det ikke er Þynene, men musklene rundt Þynene som er noen rÞvere. At de gjerne vil hale og dra litt ekstra for Ä komme ut av sporet sitt, nesten som elever som lÞper rundt i klasserommet og og ikke vil sitte stille pÄ pulten sin.
Jeg tar ogsÄ frem en hjerne og viser hvordan hjernehalvdelene mÄ snakke med hverandre for at vi skal forstÄ det som blir fortalt oss. Viser henne bjelken j hjernen som er bindeleddet mellom hÞyre og venstre del. - Hvis det blir for mange blokkeringer i bjelken, klarer ikke hjernehalvdelene Ä snakke med hverandre sÄ godt, forteller jeg henne.
Da ser hun plutselig opp pÄ meg, og jeg mÞter to nydelige store blÄ barneÞyne som plutselig gir slipp, mens tÄrene renner nedover sommerbrune barnekinn.
- Vet du, det er akkurat sÄnn jeg har det, det er akkurat som hodet mitt ikke er med meg, og sÊrlig nÄr denne stÞyen kommer. Da mÄ jeg holde hodet mitt, det er nesten som om det skal gÄ istykker, hikster hun.
- Jeg har prÞvd Ä fortelle det til lÊreren min, men hun skjÞnner ikke hva jeg mener, sier bare at jeg mÄ fÞlge bedre med. Men det gjÞr jeg jo. Og jo mer jeg prÞver, jo vanskeligere blir det.
Foreldrene sitter musestille og lytter til en sÄr barnestemme som prÞver Ä forklare hva som skjer inni datterens hodet. Begge sitter preget av det datteren sier, og tÄrene renner nedover mammaens kinn, mens pappaen kremter hest.
Det har gÄtt 50 minutter, og hun har ligget pÄ flere farger, og etter bare fÄ minutter sovner hun pÄ benken mens pusten gÄr rolig. NÄr jeg vekker henne, reiser den lille piken seg fra benken hun har ligget pÄ.
-Mamma, pappa, jeg fÞler at stÞyen nesten er borte, hviner hun, mens Þynene strÄler av lykke. Foreldrene ser pÄ henne, ser pÄ hverandre og smiler i tÄrer.
-Ikke pÄ flere Är har vi sett henne sÄnn, sier mammaen, -dette er helt ufattelig.
Den lille piken gÄr ut av dÞren med hevet hode og Þyne som strÄler.
I dag er dette et drĂžyt Ă„r siden, den lille piken er ved Ă„ bli stor, og hun har vĂŠrt hos meg regelmessig gjennom Ă„ret med ca 20 behandlinger totalt.
Etter dette Ă„ret er hun utadvendt og populĂŠr i venninneflokken.
Hun er blant de beste i klassen. Hun mÄ ha ekstraoppgaver i matte.
Og- hun er som "ny" nettopp fordi det var noen som sÄ den lille piken BAK den piken som satt i min sofa.
En som faktisk forstod hvor skoen trykket. En som visste at hjernehalvdelene MĂ
snakke sammen, og som sÄ den sensitive lille piken med alt hun har av unike egenskaper.
Hvorfor er det sÄ vanskelig Ä forstÄ at disse sensitive barna, som det nÄ er sÄ inderlig mange av, IKKE er syke. De har ikke hele alfabetet klistret i pannelappen. De er ikke umulige. De er ikke slemme.
MEN de er snille, gode, kjĂŠrlige.
Meget smarte barn som mangler en vesentlig bit; nemlig at hjernehalvdelene ikke snakker optimalt sammen.
Joda, klart de hÞrer hva du sier. Men hjernen klarer ikke Ä oppfatte raskt nok beskjeden og bearbeide den informasjonen som kommer inn. Ergo klarer ikke barnet Ä reagere raskt nok i sin tilbakemelding. Hun/han glemmer, eller forstÄr ikke helt det eksakte budskapet tidsnok, og dermed mÄ hun/han ty til andre metoder.
For Ä bli sett og hÞrt, er det skriking, slossing, banning, adferdsproblemer eller det Ä trekke seg inn i sin egen boble, som blir det verktÞyet de er best pÄ.
Fordi - det spiller ingen rolle, alle mener jo at de er dumme og umulige. Uansett.
Men nettopp disse barna kan virkelig fĂ„ til det mest utrolige...Hvis de blir sett og hĂžrt ut fra sitt lille gjemmested inni hjertet sitt. đ
Helt til de fÄr en liten pille da. Da blir det stille, de gÄr i sine egne tanker, alle fÄr fred for dem. Nettopp fordi medisinen legger lokk pÄ fÞlelsene. Og av og til ogsÄ pÄ livslysten..
NÄ mÄ helse- og skolevesenet vÄkne opp og ta disse barna pÄ alvor og gi dem det de trenger.
Ingen medisiner, men rett og slett en behandling som ivaretar barnet for det det er, og gir barnet den forsvarlige behandlingen som faktisk finnes.
Behandlinger med farger og frekvenser, lateralisering av hjernehalvdelene, justering av det posturale systemet og Ăžyemuskulaturen.
Man kan selvsagt ikke hjelpe alle. Men i min klinikk, hjelpes mer enn 80 % av de barna som kommer. đ
Hvorfor vil ikke skolevesenet gi barna en sjanse, en helt ufarlig, snill og lystbetont behandling som bare kan gjĂžre dem godt???
En lĂŠrer har ikke lov til Ă„ nevne at det finnes noe typer behandling utenfor skolesystemet. Bare det i seg selv er spesielt, slik jeg tenker som utdannet adjunkt, som mamma og som akupunktĂžr/posturolog og auriculomedisiner.
HVORFOR?
For- det aller aller verste som kan skje innenfor farge- og frekvensbehandling, er at det ikke skjer noen ting.
Og dĂšt er vel ikke sĂ„Ă„Ă„ galt, eller??? đ€