Bare en diagnose... diagnosebarn... ADHD...ADD,,, eller noe annet...

Hun kommer inn... 😳
Hun ser ned i gulvet, sjenert og med blikket senket under skosålene. Hun setter seg musestille ned i sofaen, fremdeles med øynene slått ned, intet blikk å fange opp. Hun vrir hendene sine, tvinner tommeltotter og sitter urørlig mens jeg henter et glass vann, en tekopp og en kaffekopp. Foreldrene møter blikket mitt idet jeg setter meg ned og samtalen er på start. Nesten før jeg begynner å snakke, ser jeg mammaens tårer gjemt i øyekroken, mens faren sitter med store never knyttet sammen i en fast knute.

Ja, det er riktig. Hun er super-sensitiv. Hun er egentlig dyktig på skolen, men vil ikke jobbe. Hun er beskjeden, vil ikke ta plass. Gjemmer seg bort. Tar ikke kontakt. Ikke med venner. Ikke med lærerne. Ikke med andre voksne. Hun virker usikker på hva hun skal i timene, men prøver så godt hun kan. 
Hun sitter ofte med hendene mot hodet. Hodet er så rart, det er som om det bor noen støymaskiner der, og de jobber fulltid nesten hele døgnet. Selv på natten er de i full sving. 
Så når hun får en beskjed, drukner den støyen før hun rekker å tenke en eneste tanke, og så er beskjeden liksom helt borte. 
Borte i støyen, enda hun så inderlig ville huske bare denne ene gangen. Bare for å bevise at hun FORSTÅR, men klarer ikke følge opp det som blir sagt. Nettopp på grunn av alle støy-arbeiderene som jobber på spreng inni det lille vakre hodet. Der store blå øyne fremdeles ser rett ned i gulvet. 
Hun stiller seg lydig foran meg mens jeg sjekker hennes posturale system, og hvordan øynene jobber sammen. 
Men det gjør de jo slettes ikke... 😵
Jeg forklarer på enkleste måte at det ikke er øynene, men musklene rundt øynene som er noen røvere. At de gjerne vil hale og dra litt ekstra for å komme ut av sporet sitt, nesten som elever som løper rundt i klasserommet og og ikke vil sitte stille på pulten sin.

Jeg tar også frem en hjerne og viser hvordan hjernehalvdelene må snakke med hverandre for at vi skal forstå det som blir fortalt oss. Viser henne bjelken j hjernen som er bindeleddet mellom høyre og venstre del. - Hvis det blir for mange blokkeringer i bjelken, klarer ikke hjernehalvdelene å snakke med hverandre så godt, forteller jeg henne.

Da ser hun plutselig opp på meg, og jeg møter to nydelige store blå barneøyne som plutselig gir slipp, mens tårene renner nedover sommerbrune barnekinn.

- Vet du, det er akkurat sånn jeg har det, det er akkurat som hodet mitt ikke er med meg, og særlig når denne støyen kommer. Da må jeg holde hodet mitt, det er nesten som om det skal gå istykker, hikster hun. 
- Jeg har prøvd å fortelle det til læreren min, men hun skjønner ikke hva jeg mener, sier bare at jeg må følge bedre med. Men det gjør jeg jo. Og jo mer jeg prøver, jo vanskeligere blir det.

Foreldrene sitter musestille og lytter til en sår barnestemme som prøver å forklare hva som skjer inni datterens hodet. Begge sitter preget av det datteren sier, og tårene renner nedover mammaens kinn, mens pappaen kremter hest.

Det har gått 50 minutter, og hun har ligget på flere farger, og etter bare få minutter sovner hun på benken mens pusten går rolig. Når jeg vekker henne, reiser den lille piken seg fra benken hun har ligget på. 
-Mamma, pappa, jeg føler at støyen nesten er borte, hviner hun, mens øynene stråler av lykke. Foreldrene ser på henne, ser på hverandre og smiler i tårer. 
-Ikke på flere år har vi sett henne sånn, sier mammaen, -dette er helt ufattelig.

Den lille piken går ut av døren med hevet hode og øyne som stråler.

I dag er dette et drøyt år siden, den lille piken er ved å bli stor, og hun har vært hos meg regelmessig gjennom året med ca 20 behandlinger totalt.

Etter dette året er hun utadvendt og populær i venninneflokken. 
Hun er blant de beste i klassen. Hun må ha ekstraoppgaver i matte.

Og- hun er som "ny" nettopp fordi det var noen som så den lille piken BAK den piken som satt i min sofa. 
En som faktisk forstod hvor skoen trykket. En som visste at hjernehalvdelene MÅ snakke sammen, og som så den sensitive lille piken med alt hun har av unike egenskaper.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at disse sensitive barna, som det nå er så inderlig mange av, IKKE er syke. De har ikke hele alfabetet klistret i pannelappen. De er ikke umulige. De er ikke slemme.

MEN de er snille, gode, kjærlige. 
Meget smarte barn som mangler en vesentlig bit; nemlig at hjernehalvdelene ikke snakker optimalt sammen. 
Joda, klart de hører hva du sier. Men hjernen klarer ikke å oppfatte raskt nok beskjeden og bearbeide den informasjonen som kommer inn. Ergo klarer ikke barnet å reagere raskt nok i sin tilbakemelding. Hun/han glemmer, eller forstår ikke helt det eksakte budskapet tidsnok, og dermed må hun/han ty til andre metoder. 
For å bli sett og hørt, er det skriking, slossing, banning, adferdsproblemer eller det å trekke seg inn i sin egen boble, som blir det verktøyet de er best på. 
Fordi - det spiller ingen rolle, alle mener jo at de er dumme og umulige. Uansett.
Men nettopp disse barna kan virkelig få til det mest utrolige...Hvis de blir sett og hørt ut fra sitt lille gjemmested inni hjertet sitt. 😍

Helt til de får en liten pille da. Da blir det stille, de går i sine egne tanker, alle får fred for dem. Nettopp fordi medisinen legger lokk på følelsene. Og av og til også på livslysten..

Nå må helse- og skolevesenet våkne opp og ta disse barna på alvor og gi dem det de trenger.

Ingen medisiner, men rett og slett en behandling som ivaretar barnet for det det er, og gir barnet den forsvarlige behandlingen som faktisk finnes. 
Behandlinger med farger og frekvenser, lateralisering av hjernehalvdelene, justering av det posturale systemet og øyemuskulaturen.

Man kan selvsagt ikke hjelpe alle. Men i min klinikk, hjelpes mer enn 80 % av de barna som kommer. 👍

Hvorfor vil ikke skolevesenet gi barna en sjanse, en helt ufarlig, snill og lystbetont behandling som bare kan gjøre dem godt??? 
En lærer har ikke lov til å nevne at det finnes noe typer behandling utenfor skolesystemet. Bare det i seg selv er spesielt, slik jeg tenker som utdannet adjunkt, som mamma og som akupunktør/posturolog og auriculomedisiner. 
HVORFOR?

For- det aller aller verste som kan skje innenfor farge- og frekvensbehandling, er at det ikke skjer noen ting. 
Og dèt er vel ikke sååå galt, eller??? 🤔