Langt borte...

I skrivende stund er jeg i Kina, mens jeg sist uke var i det buddhistiske nonneklosteret Sathira Dhammasathan i Bangkok som jeg er så sterkt knyttet til.
En full jobbedag i klosteret, der min oppgave denne dagen var å coache de ansatte som jobber der, og hvor jeg gav dem spennende verktøy som de igjen kan bruke overfor sine medmennesker og kolleger.
Hele ettermiddagen hadde jeg foredrag og coaching for 14 elever fra 10 til 14 år, hvor vi også hadde en spennende workshop og meditasjon. Temaet denne gangen var å lytte innover, og tørre å si nei, gi seg selv ros og være tilstede i sitt eget liv.

Alle fikk sin egen lille krystall, der de mediterte med den i en farge-meditasjon. Deretter tegnet alle noe de hadde opplevd i meditasjonen. Jeg er like overveldet hver gang jeg har disse meditasjonene og ser hvor sterkt inntrykk det gjør på hver enkelt, selv på de minste barna. Og ikke minst å se at vi alle er så like på innsiden, med de samme reaksjoner, de samme uttalelser, de samme tankene.. om vi er i Norge eller Thailand eller andre steder som her i Kina.

I går var vi på et fabrikk-besøk her i Kina, der jeg snakket med “datteren i huset”om hvordan man skal være et medmenneske, vise respekt, gi av seg selv, være et medmenneske, og ikke minst være slik at den som jobber på gulvet føler seg sett og respektert. Vi hadde en fantastisk samtale om dette, som jeg virkelig følte at hun tok på største alvor, og som kan gi henne verktøy som vil gi henne en enda bedre plattform til å føre fabrikken og de ansatte til nye høyder.

For- jeg er skråsikker på at blir du sett, som er noe av det vårt samfunn mangler mest i dag, uansett hvor i verden vi befinner oss, så vil du med dette enkle og “selvfølgelige verktøyet” nå inn til hjertet til de ansatte. Dermed vil de jobbe i fabrikken på en enda bedre måte, idet de vet at de blir satt pris på, hver enkelt av dem. Og sett for den de er.

Å være så heldig og kunne dele kunnskap og diskutere og gi råd i slike settinger som disse, er så ufattelig spennende, og det åpner hjerter hos alle som er til stede.

Å få lov til å være med å påvirke et Thailandsk buddhistisk nonnekloster og en kinesisk fabrikk-ledelse, er ikke hverdagskost, ei heller ikke for meg. Å få lov til å gi av seg selv og sine egne ressurser, mange av de unike verktøy jeg selv har tilegnet meg fra mine store personlige “favoritter”, det er en gave for meg som er vanskelig å beskrive med ord.

Jeg er så heldig , så priviligert som får være med på denne livslange læringen i livet mitt, og gi tilbake så mye av det jeg selv har fått, og lært.

Da jeg nå i ca 10 dager ikke har tilgang på fb eller andre vestlige medier, gleder jeg meg til å legge inn noen reiseskildringer fra de neste dagene i min reise rundt i Kina.

En varm hjertehilsen fra Anne.