NB! Pasienthistorier finner du nederst på siden...

 

WORKSHOPS, FOREDRAG OG MEDITASJONSKVELDER 

HØSTEN 2017 med vakre Lotte Leirvik Huseby som er utdannet meditasjons- og mindfulness-veileder.

Lotte og jeg har tilsammen mange års erfaring med mennesker, og vil fra høsten av holde workshops og meditasjonskvelder.

STILLHET ER NÆRING FOR SJELEN.

Etter mitt opphold i klosteret Sathira Dhammasathan i tre uker i oktober/november 2015

og i oktober 2016,

setter Lotte og jeg nå opp nye foredrag, workshops og meditasjonskvelder på klinikken min denne høsten.

I mange år har vi begge gått med denne drømmen om å gi mennesker et rom for seg selv, og denne reisene mine til Bangkok ga meg ytterligere redskaper for endelig å komme igang med denne utrolige reisen som så mange av oss trenger og lengter etter. Lotte og jeg vil være med dere ved å gå inn i deres eget stille rom og lytte til det som kommer. Det kan vise oss uante sider vi ikke visste vi var i besittelse av, åpne stengte dører og gi oss oppdagelser som kan berike livet vårt. Vi får rett og slett bort støyen og lettere tilgang til vårt indre, som er en større og viktig del av oss selv og vårt indre og sanne landskap.

Vi gleder oss til disse reisene med de av dere som velger en dag eller kveld sammen med oss på kinikken min AKI Akupunktur i Oslo.

 

 

Vi vil komme med eksakt informasjon om workshops, foredrag og meditasjonskvelder her inne

og på våre fb-sider Anne Kaas Iversen, AKI Akupunktur og Veien inn til hjertet og Lotte Leirvik Huseby/ Happyenergy.

I oktober 2016 hadde jeg min egen workshop i klosteret med 40 mennesker, en uforglemmelig og spennende dag både for de 40 menneskene som i 3 timer jobbet med sitt indre, og for meg for å få oppleve denne unike situasjonen. 

En spennende og lærerik utfordring!

Fra Klosterparken Sathira Dhammasathan i 2015 der jeg også fikk et lite intervju med denne fantastiske nonnen Venerable Mae Chee som har grunnlagt Sathira Dhammasathan.

Mandag 25. september kommer hun til Norge og skal være min gjest med sitt følge i 8 dager.

TIRSDAG 26. september kommer hun på klinikken og vil være tilstede på ettermiddagen hvor alle som ønsker kan komme innom og stille spørsmål og lytte til hennes budskap. Et budskap som handler om det å være tilstede ieget liv, ikke la lidelse styre livet, men leve livet i nuet og med positive fortegn.  Å åpne sitt eget hjerte for seg selv, og leve i pakt med den vi faktisk er.

VELKOMMEN!

 

 

 

 

                                                                           HVORDAN PUSTER DU:

Å puste riktig, er viktig..., kan også være et stort problem og som kan behandles med Posturologi og som vi jobber med i workshopene og på meditasjonskveldene som starter til høsten 2016.

 

Pusten er et viktig verktøy for å kunne komme til bunns i sine smerter. Fra nyfødt er pusten vår helt perfekt, men så, allerede som lite barn, begynner uregelmessigheter i pusten, og for mange blir dette et stort problem. Grunnet stress i hverdagen, bekymringer og ikke minst frykt, blir pusten vår "ødelagt", og gir oss ytterligere problemer. Dersom du puster dypt og riktig, kan det gi fantastiske resultater. Det å puste dypt ned i maven gir avspenning i hele kroppen og tilfører også hjernen mer oksygen. Visste du at ØYEMUSKULATUREN kan være en medvirkende årsak til at du puster "galt"???

Hos AKI Akupunktur sjekker vi øynene, kjeven og muskulaturen som kan være en hemmer for pusting. Også 1. ribbesyndrom kan være en årsak, en terapisperre som hindrer pusten i å flyte fritt. Du lærer du å puste riktig, og den hjemmeleksen er viktig for å komme i mål for svært mange av oss.

 

 

       

 

*************************************************

 

PASIENTENES EGNE HISTORIER:

Alle historiene er skrevet av personen selv eller foreldrene.

Historie 1.

Preben er 6 år.

Mor: "Fra han var 6 måneder gammel begynte han med "raseriutbrudd" der han kunne ligge på gulvet opptil en hel time og skrike. Det var ikke for å få viljen sin, men som jeg forstod senere, var det en følelsesmessig "krig" som han ikke klarte å uttrykke. Preben har fra første stundsovet og spist godt, og utviklet seg ellers godt på alle plan. Da Preben var 4 år, ble dette "raseriet" enda vanskeligere å uttrykke, og raseriet kom ofte flere ganger daglig og kunne vare opptil rt par timer hver gang. Dette foregikk både i barnehaven og hjemme.Folk i vår omgangskrets hadde sterke meninger om at han måtte ha ADHD. PÅ mange måter trodde jeg det også, men jeg følte likevel at det var noe annet også. Men jeg forstod ikke hva det var. Jeg søkte BUP om hjelp, men de mente at dette var en bagatell og ville ikke engang ta oss inn til samtale. Selv om Prebens pappa flyttet fra oss da Preben var 4 måneder gammel, og deretter fikk store problemer, så fikk ikke Preben hjelp til å snakke om disse følelsene og frustrasjonene sine i forhold til sin pappa på et profesjonelt plan. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Pedagogisk leder i barnehaven til Preben nektet å tro at Preben hadde ADHD, hun mente at det lå noe annet bak, men hva??

Hun kom over en behandlingsform som heter Posturologi hos AKI Akupunktur, og etter nesten 4 år med dette følelsesmessige "raseriet", ble jeg kjempeglad for at det kanskje en måte å få tankene og følelsene til Preben til å samarbeide.

Vi fikk en time raskt, og da vi kom inn døren så føltes alt riktig, og da kjente jeg at her kunne vi få hjelp.  *

Etter første timen med en posturologisk behandling hvor Anne sjekket skjevheter/uregelmessigheter i kroppen til Preben og behandlet disse, skjedde det masse med Preben. De første dagene etter behandlingen, ble alt mye verre, men så plutselig roet det seg ned. Den gode, flotte, empatiske, interesserte, kunnskapstørste, snille og hjelpsomme, snille, selvstendige og lekende gutten min kom ordentlig frem .Han teller nå fra 1 til langt over det som er vanlig, og det er ordentlige kunnskapsbøker som er mest spennende... Det har alltid vært der, men "raseriet" tok så mye tid og plass i hverdagen vår.

Etter første time behandlet Anne Preben slik at hjernehalvdelene begynte å samarbeide, og Preben klarte å få sagt to viktige setninger som FORANDRET ALT for oss og alle rundt oss. De to setningene gjorde at alt som hadde tårnet seg opp for ham og som han var redd for, fikk utløp verbalt, og jeg kunne forstå hva det var og gjøre noe med det. Etterhvert når vi fikk løst opp i problemene, og Preben fikk trygghet i det som hadde plaget ham, uttrykte han seg mer og mer følelsesmessig, og raseriet ble etterhvert nesten borte, det ble faktisk erstattet med ord og forståelse! Preben har gått jevnlig en gang i måneden til Anne i snart ett år, og dette har vært et år med masse fantastisk utvikling for Preben.

Behandlingen har gjort at Preben klarer å sortere informasjon og følelser fordi hjernehalvdelene koordinerer, skjevhetene er rettet opp, og øyemuskulaturen som ofte er en viktig del i Posturologien, er behandlet.

Jeg er så takknemlig for at denne type behandling som er så skånsom, uten nåler, og i form av farger og frekvenser kan gjøre så mye. jeg anbefaler alle barn og voksne å prøve denne Posturologiske behandlingen. Dette fungerer! Preben har fått full kontroll over sine følelser og dersom det nå velter over for ham, klarer han nå å kontrollere det. Han er en gutt med vilje, men det er på en ny og god måte. Barn med følelsesmessige frustrasjoner trenger å bli forstått og få en naturlig hjelp, og det får du hos Anne.

Vennlig hilsen en veldig takknemlig mor & sønn."

Tilbakemelding i dag, 27. juni 2015;

"Det går kjempe bra med Preben. Han er kjempe flink på skolen og ligger langt over gjennomsnittet. Lekser går som en drøm. Han går på karate og der får han brukt kroppen sin godt og får øvet selvdisiplin. Preben stortrives med det Vi snakker innimellom om deg og alt du ga oss Preben har fortsatt sterk vilje og en god selvstendighet. I ny og ne så kan han bli sint/lei seg. Da har de fleste lært seg at da trenger han å være for seg selv. Så kommer han når han selv er klar. Han kom langt med de to årene med behandling og den utviklingen har ikke stanset. Det virker som om all den energien fra behandlingen og bare det å være hos deg fortsatt strømmer i kroppen hans. Noen ganger så kan jeg forsatt føle at Preben er under behandling, men at han selv skaper den energien som trengs for å balansere seg igjen. Det høres kanskje litt rart ut, for det er veldig vanskelig å sette ord på det."

En glad mor & sønn.

 

***************************

Historie 2.

Kvinne 60+

For noen år siden hadde jeg ganske vondt i en tommel og gikk til fastlegen min for å få behandling. Jeg fikk en sprøyte som virket umiddelbart, men etter noen dager var smertene tilbake som før. I en ny konsultasjon med legen ble jeg fortalt at dette må jeg bare leve med. Jeg gikk så til akupunktør Anne Kaas Iversen, og etter noen behandlinger forsvant smertene og de er ikke kommet tilbake!

Jeg har nå fått vondt i det ene kneet antageligvis på grunn av slitasjer i hoften, og jeg går nå og venter på MR. Det eneste legen min kan tilby meg, er smertestillende tabletter som jeg er blitt svært lei av å måtte bruke så mange av. Jeg har derfor gått til Anne igjen og fått noen akupunkturbehandlinger. Det har ikke gjort at alle smertene er helt borte, men jeg har kunnet redusere pillebruken betydelig. Det er ingen tvil om at behandlingen har hatt positiv effekt.

 

**************************

Historie 3.

Kvinne 26 år.

Da jeg var 19 år, kontaktet jeg AKI Akupunktur på grunn av underlivsproblemer. Fra jeg var liten hadde jeg tisset på meg om natten, og i perioder skjedde dette hver natt. Da jeg var rundt 15 år, skjedde det sjeldnereog sjeldnere, men så blomstret problemet opp igjen ved 17-års-alder. Jeg var inn og ut av sykehuset en rekke ganger for diverse undersøkelser, men det ble ikke funnet noe galt. Etter tips om at akupunktur kunne hjelpe, kontaktet jeg AKI Akupunktur og Anne. Etter et halvt års tid begynte problemet å forekomme mer og mer sjeldent. Til slutt sluttet jeg å tisse på meg om natten. Jeg kunne nesten ikke tro det!

Nå er jeg 26 år, og det har ikke skjedd en eneste gang på 4 år! Jeg har fortsatt å gå til AKI Akupunktur noen få ganger i året slik at jeg opprettholder den gode effekten. Det er sikkert vanskelig å forstå hvor overlykkelig jeg er for at en så behagelig behandling kunne hjelpe meg med et så utrolig hemmende problem. Jeg er evig takknemlig for at akupunktur ble min redning.

 

**************************

Historie 4.

Mann 30 år.

Etter påkjørsel bakfra i bil, fikk jeg store problemer med kjeven, (TMD) samt smerter og spenninger i hode, kjeve, nakke og skuldre. Dette påvirker hele kroppen og oppleves som skjevheter, og har også ført til at samsyn og hørsel har blitt dårligere.

Gjennom Posturologi som retter opp kroppens skjevheter, opplever jeg at spenningene og smertene reduseres betraktelig, samt en bedring i skjevhetene. Jeg føler meg "rettere", mer "jordet" og at også samsyn og hørsel blir bedre av den posturologiske behandlingen hos AKI Akupunktur og Anne.

 

***************************

Historie 5.

Gutt 4 år.

Mor: "Jeg opplever stor forandring til det positive etter siste behandling. Han har en helt annen ro. Han leker og konsentrerer seg lenger enn tidligere og det er nesten så han ser litt annerledes ut. Han har en helt annen ro midt i ansiktet på en måte. Det er veldig godt å se og jeg er utrolig takknemlig og imponert over det arbeidet du gjør. Tusen takk! Barnehagen ser også dette og han inngår bedre i lek enn tidligere. Takk igjen!

PS! Synes maven hans også er blitt bedre!"

 

****************************

Historie 6.

Kvinne 29 år.

Hei Anne.

Omsider skriver jeg til deg for å fortelle min historie og erfaringene fra behandlingene hos deg. Du må gjerne bruke hele eller deler av historien som du synes passer.

Det hele startet våren 2007 hvor jeg hadde fått anbefalt AKI av ei god venninne. Jeg hadde mye vondt i magen og sleit med flere fysiske og psykiske plager. Jeg følte at noe var galt, men visste ikke hva og hvor jeg skulle begynne for å finne ut av det.  Fra tidligere hadde jeg noen spake forsøk med helsevesenet, men for første gang i mitt liv følte jeg at jeg ble SETT av Anne. Hun så HELE meg.

Ved første time fortalte jeg min sykdomshistorie (en rekke forkjølelser og luftveisinfeksjoner som hadde blitt behandlet med antibiotika, uregelmessige menstruasjoner og vekttap) og ting i privatlivet (oppvekst, familieforhold, studier og usikkerhet). Anne anbefalte meg å kutte ut melk og mel (glutenprodukter). Videre "rettet" hun meg opp. I tillegg anbefalte hun meg å gå til legen for å ta blodprøver. Uten fastlege i Oslo dro jeg til Volvat. De kunne raskt fastslå at jeg hadde Cøliaki og at jeg var underernært. Anne hadde rett i sine antakelser. Jeg kunne starte et nytt liv med å leve glutenfritt samtidig som jeg gikk til Anne og jeg opplevde en fin fremgang. Jeg var mye mindre syk og det hjalp også veldig på mine psykiske plager. Dette henger jo som kjent sammen, men det var en stor lettelse å finne ut av ting og tang.

Jeg hadde etter dette et opphold, men da jeg fikk kyssesyken dro jeg tilbake igjen til Anne og hun hjalp meg på beina igjen:) Siden det er bedre å forebygge enn å reparere bestemte jeg meg for å gå fast til Anne ca. en gang i måneden. Jeg ønsket å ta tak i det at jeg hadde uregelmessig menstruasjon. Jeg hadde i mellomtiden funnet ut at jeg har PCO ( polycystisk ovarier). Dette kan for noen føre til problemer med å få barn. Anne startet med å sette nåler som skulle stimulere til eggløsning og det hjalp. For første gang i en alder av 26 år følte jeg meg som en fjortis med hormoner i sving og ordentlige menstruasjoner som jeg aldri hadde hatt. Etter flere behandlinger kom menstruasjonen litt oftere enn tidligere. Våren 2011 bestemte min samboer og jeg at vi ønsket å prøve å få barn. Vi var forbedredt på at dette kunne ta en stund siden vi ikke visste når jeg hadde eggløsning.

Jeg hadde fått henvisning fra gynekolog til Rikshospitalet for å få hjelp i forbindelse med PCO-diagnosen. Til alt hell skulle det vise seg at den dagen jeg hadde fått innkalling til kontroll ved sykehuset kunne de fortelle meg at jeg kom til å eggløsning en av de nærmeste dagene. På vei derfra ringte jeg Anne. Hun tok imot meg med åpne armer og ga meg nåler for å stimulere til eggløsning. 4 uker senere kom jeg tilbake til Anne og jeg trengte ikke å si hei en gang før Anne så på meg at jeg var gravid! Vi begynte begge og gråte. Jeg var overlykkelig og gledet meg veldig over å være gravid med Annes hjelp. I løpet av svangerskapet gikk jeg til Anne ca. 1 gang pr. mnd og jeg hadde et fint svangerskap. Jeg var ikke kvalm en dag! Det eneste som skal nevnes var litt hodepine, men det skyldtes nok en blanding av stress på jobb og noe hormoner?

Dagen jeg hadde termin dro jeg til Anne for å få modningsnåler. Samme dagen begynte jeg å kjenne murring i ryggen og andre nye signaler i kroppen. Det skulle gå noen dager til før riene kom... Men da de kom tirsdag 19. juni kl. 9.15 var jeg ikke i tvil, jeg skulle føde! Med skrekkblandet fryd dro vi til sykehuset etter et par timer hjemme med regelmessige rier. Kl. 12.45 ble vi møtt av en fantastisk jordmor på Ringerike sykehus som kunne fortelle at jeg hadde 4 cm åpning. Jeg var lettet over at det hele var i gang og at vi ikke ble sendt hjem. Vi ble vist inn på fødestuen og her kom jeg opp i et badekar. Dette hjalp for smertene jeg hadde i ryggen. Hele tiden konsentrerte jeg meg om pustingen (anbefalt av Anne). Jeg ba om å få akupunktur og fikk det ca. kl. 15. Med nålene opplevde jeg at riene ble hyppigere, kraftigere og lengre. De tok vannet ca. 15.30 og litt senere hadde jeg 7-8 cm åpning. Da det var full åpning og jeg ble bedt om å presse gikk det ca 40 minutter før verdens nydeligste jente så dagens lys kl. 18.08. Det var helt overveldende og jeg er takknemlig over å ha født vår lille frøken som vi er så utrolig glad i:)

Jeg er overbevist om at akupunkturen har hjulpet meg hele veien fra jeg møtte Anne for første gang. Hun har hjulpet meg meg med de fysiske og psykiske plagene ved hjelp av nåler og at hun hele tiden er så tilstedeværende. Hun lytter, er støttende og gir gode råd. 

Håper denne lille historien gir håp til de som ønsker å få hjelp til å finne ut av sine utfordringer her i livet!

Tusen takk Anne. Jeg er deg evig takknemlig og jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde fått hjelp av deg.

Klem

22.11.2012.

 

Historie 7.

Kvinne 23 år.

Min historie.

Det startet da jeg var 16 år. Jeg fikk smerter i korsryggen og beina mine ble kraftløse og vonde. Jeg var en aktiv jente, gikk på idrettslinja og trente opp til tre ganger daglig over lengre perioder. Smertene i ryggen og beina satt meg helt ut. Jeg gikk til utallige behandlere; fysioterapeuter, kiropraktorer, naprapater, akupunktører, ryggkirurger, nevrokirurger, vegetoterapi (en retning i psykologien) og alt mulig annet på like mange institusjoner og behandlingssteder. De fant lite feil med meg. Jeg hadde skjeve hofter (2,7 cm), en antydning til skoliose i ryggsøylen og en liten innsnevring mellom virvlene L5 og L4 nederst i korsryggen. Ingen ting var nok til å gjøre noe med. Jeg følte meg usynlig og ubetydelig. Det var vondt å leve med smertene. Jeg måtte slutte med idretten jeg elsket, og som definerte meg. Jeg ble fast inventar i styrkerommet på skolen hvor jeg lå i et hjørnet og gjorde de skadeforebyggende styrkeøvelsene på matte, ball, slynger osv, mens de andre gjorde alt det morsomme. Da jeg var 18 år kom jeg til Anne. Hun klarte heller ikke å hjelpe meg med smertene på den tiden. Jeg fortsatte med forskjellige behandlingsalternativer, men til slutt ble jeg så lei, at jeg ikke orket mer. Jeg sluttet nesten helt å trene, for det var jo ingen ting som hjalp. Innimellom gikk jeg til idrettsmassasje for å slippe løs all spenningen jeg hadde i ryggen og nedover beina. Jeg begynte å studere, og ble sittende mye stille på skolen og lesesalen. Det var hele tiden en kamp i meg selv for å holde hodet over vannet med smertene som ble ekstra sterke av å sitte så mye. Jeg ble mer og mer passiv i forhold til trening. I siste år på skolen dro jeg på en tøff og psykisk utmattende tur til Malawi. Jeg arbeidet med barn som var offer for human trafficking, og det gikk fryktelig innpå meg. Da jeg kom hjem, var smertene så store, at jeg fikk et skikkelig breakdown. Jeg trengte smertestillende behandling, og det nå. Anne dukket opp i hodet mitt. Jeg ringte henne, og hun husket meg fra siste gang jeg var hos henne. Hun hadde tenkt på meg for bare to dager siden, og vi hadde ikke sett hverandre på 5 år.

Dagen etter troppet jeg opp hos Anne. Jeg husket godt hvor lokalene lå. Jeg hadde heller ikke glemt henne. Jeg la meg inn på det grønne rommet. Stemningen var lun og varm, rolig og meditativ musikk fylte rommet. Jeg følte meg avslappet. Før Anne gjorde noe som helst med nålene, spurte hun meg forsiktig om jeg husket om det var noe i privatlivet mitt som skjedde rundt den tiden jeg fikk vondt i ryggen og beina. Bestemor fikk kreft. Det dukket som lyn fra klar himmel ned i meg. Jeg hadde aldri tenkt på dette før. Sekunder senere knakk jeg sammen. Syv år med både fysiske og psykiske smerter, spenninger, murer bygget for overlevelse kom ut, der, i det grønne rommet. Det gjorde ufattelig vondt.

Etter dette møte med Anne, ble min verden forandret for alltid. Jeg hadde funnet kjernen i smertene mine. Det handlet om en frykt for at bestemor skulle bli borte fra meg, at familien min skulle gå i oppløsning fordi jeg følte det var bestemor som var limet som holdt oss sammen, at mamma og bestefar skulle bli ensomme når hun døde og alt annet som kunne skje. Dette var for tungt for en 16-åring å bære på alene. Jeg stengte av smertene i følelsene mine og hodet mitt. Kroppen tok over smertene istedenfor. Det var ikke før jeg fikk et direkte spørsmål om dette, i en trygg atmosfære syv år senere, at kroppen brakte det på banen og fikk utløp for all smerten som hadde bygget seg opp gjennom årene. Nå som jeg er mer bevisst på at kroppen min inneholder all denne kunnskapen og alle disse følelsene, kan jeg jobbe meg gjennom det. Det er en prosess, en livslang prosess, og det er ikke lett. Nå spiller kroppen, følelsene og hodet mitt på lag sammen og jeg har et godt utgangspunkt for at jeg skal kunne bli smertefri og begynne med idretten min igjen. Men jeg må alltid huske på å lytte til hva kroppen og følelsene mine forteller meg, hvis jeg glemmer det kommer smertene tilbake.

Mars 2013.

(PS. Pasienten er i dag symptomfri, og lever et godt liv i full jobb og med masse trening! Januar 2014.)

 

 

Velkommen til trygge behandlinger i koselige omgivelser hos AKI Akupunktur.

Anne Kaas IversenBehandlingsrom

 





 
Sist endret 23.5.2016
AKI Akupunktur - Akersgaten 67, 0180 Oslo.
Tlf: 22 20 03 53Mob: 95 16 17 19E-post: anne@aki-akupunktur.noOrg.nr. 977098181